Lamper til hele landet

Audiola omstilles til utvikling og produksjon av elmateriell og belysning

Etter mer enn 30 års radioproduksjon beslutter Audiola i Kolding å fase ut produksjonen av radio og grammofoner. Virksomheten investerer i avviklingsfasen i løpet av 1950 årene og er fokusert på å omstille forretningsområdet til utvikling og produksjon av elmontasjemateriell og belysning. A/S Audiola Radio endrer navn til Produksjonsselskabet A/S Audiola, og som en vesentlig del av strategien flytter Audiola i 1961 inn i de moderne fabrikklokalene - Fabriksgården i Kolding. Omstillingen som startet tidligere skyter nå fart og en ny æra innen produksjon begynner.

Jacob Jørgensen lar ikke formannen i A/S Audiola hvile. Strategien og retningslinjene ble tydelig definert og er ikke til å misforstå. Audiola skal være innovative og verdiskapende innenfor sitt felt. De skal være i forkant ved å bruke det nyeste innen produksjonsteknologien og med en markedsnær organisasjon skal de være dyktige til å forutse markedets behov - både på hjemmemarkedet og etterhvert på de mange eksportmarkedene.

I løpet av få år er det ikke lenger utelukkende bakelittpresser som står på rad og rekke i Audiolas fabrikkshaller. Nye råmaterialer og produksjonsmetoder tas i bruk og allerede i begynnelsen av 60-tallet spytter maskinene ut ferdig sprøytestøpte plastikkemner med bakkelitt-innsatser til veg- og loftsarmaturer.

Våren 1962 oppnår Audiola stor anerkjennelse og internasjonal oppmerksomhet på EURO-plastutstillingen i Paris. Virksomheten mottar det nystiftede Du Pont-verdensdiplomet for å være første fabrikk i verden som bruker det plastlignende kunststoffet ”Delrin Acetal Resin” i produksjonen.

Audiola utvikler på rekordtid et omfangsrikt egenprodusert el-materiellprogram som består av bl.a. konnektorer, samlemuffer, håndlamper, vegg- og loftsarmaturer og pendler. Alle produkter merkes med NSC-logo. I 1964 distribuerer Nordisk Solar Compagni katalogene ”NSC el-materiel” og ”NSC Kanalsystem”.

Fra lampeforhandler til lampeprodusent                                   

Jacob Jørgensen og Audiola spilte en stor rolle for engrosforretningens salg av radio og elektrisk materiell. Senere ville sønnen hans Harald Jørgensen og Audiola spille en betydelig rolle for Nordisk Solar Compagni. Med mangeårig lampeproduksjon og salg av designklassikere innenfor belysning til private, samt den senere satsningen på industriell- og utendørsbelysning.

På slutten av 40-tallet forhandler Solar utelukkende andres lamper og satte opp lampeutstillinger i Borgen på Haderslevvej samt i de to store filialene i Aarhus og København. Den 30-årige Harald Jørgensen, som har en stor interesse og kunnskap om lamper. Han er underdirektør med prokura og har ansvaret for forretningene til Nordisk Solar Compagni i København. Sønnen Harald får etterhvert et større ansvar, ikke minst etter Jacob Jørgensens død i 1967.

Harald Jørgensen står på for at Nordisk Solar Compagni skal kunne skape et ettertraktet lampesortiment i samarbeid med annerkjente arkitekter og designere. I 1949 bestiller han den senere så populære Tivoli-lampen hos arkitekten Jørn Utzon.


En skisse av Utzon's Tivoli-lampe

Tivoli-lampen blir raskt en ”highrunner” og den unge Harald Jørgensen får i overdrag å ha ansvaret for å utvikle lampeproduksjonen. Betingelsene er at det skal gjøres i Audiola og at det må tas inn og produseres lamper som også kan eksporteres.

Harald Jørgensen er klar over at det er en stor oppgave og velger derfor å fokusere på to områder:

Klassisk design

Tidløst design

Verona av Sven Middelboe

1: "Belysningsstrikkeriet"

Med sitt organisatoriske talent setter han sammen et team av belysningskyndige medarbeidere. Så starter han med Audiolas eksisterende sortiment av bakelittfatninger og øvrige belysningsartikler til et projekt som raskt blir døpt til Belysningsstrikkeriet.

Prosjektet "Belysningsstrikkeriet" baserte seg på enkel montering. Lagermedarbeiderne fikk med seg en bunt med ledning, noen stikkontakter og armaturer etter arbeidstid, slik at de kunne montere sammen disse hjemme på kveldstid.  Samtidig får det belysningskyndige teamet opgaven med å velge ut og kjøpe inn glass og metallskjermer. En mindre montasjeavdeling etableres på 1. sal og produksjonen av belysning skyter fart.

Et spennende sortiment blir satt sammen. Den svenske glassprodusenten Flygfors leverer flerfargede glass og metallskjermene kommer fra virksomheten Domus som eies av en av Harald Jørgensens gode venner.

Lampesortimentet blir en kjempesuksess på Hannover-messen, hvor Nordisk Solar deltar for første gang i 1956. Der inngås det en agent-og eksportavtale med nye samarbeidspartnere i USA, Canada og Japan.

2: Anerkjente arkitekter og designere                                                                                                                    
Parallelt med at Belysningsstrikkeriet igangsettes, arbeider Harald Jørgensen iherdig med å utvide samarbeidet med anerkjente arkitekter og designere. Målet er klart: Suksessen med Utzon og Tivoli-lampen skal gjentas.

Jørgensen er bevisst på at hvis Nordisk Solar skal forbindes med belysningsmessige design-ikoner i fremtiden så må han satse på det kvalitative og bruke tid på å finne de fremste arkitektene og designerne. I løpet av få år lykkes han med, foruten Jørn Utzon, å få Acton Bjørn, Sigvard Bernadotte, Max Brüel og Jørgen Høj med ombord. Han ansetter samtidig Sven Middelboe som Solars egen arkitekt.


Verona av Sven Middelboe

At samarbeidet hurtig bærer frukter ser man i det første ”Solar Armatur – belysningskatalog”, som Nordisk Solar Compagni bringer på markedet i 1957. De fornemme lampene illustreres ensartet, stilrent og under hver illustrasjon oppgis arkitektens navn.

Interessen for de eksklusive lampene er stor. Salget vokser og brer seg hurtig til eksportmarkedene. Det er en stolt Harald Jørgensen som nå kan lene seg godt tilbake. 

Neste kapittel i Solar historie kan du lese 17. juli 2019.

Video

Denne videoen viser bilder av designlamper fra Solars katalog samt produksjonslokalene. Få følelsen av 80-tallet og et artig innblikk i lysproduksjonen som var en stor del av Solar på den tiden. Her følger vi produksjonen av designklassikere fra skissestadiet på datamaskin til å se produktet ferdig i et kontorlokale.

Grunnsteinene er satt og bærer solid Solars belysningsmessige utvikling i de neste 40 årene frem til produksjonen i 1998 selges. Overskriftene og betydningsfulle hendelser fra denne reise er:

1964: Fabrikken for Audiolas belysningsproduksjon etableres i Glostrup.
I alt er ca. 900 medarbeidere ansatt på Audiolas to fabrikker i Kolding og Glostrup.

1968: Harald Jørgensen overtar rollen som leder i A/S Audiola styret etter sin fars død. Lampeproduksjonen skilles fra Audiola og videreføres som en selvstendig avdeling under navnet ”Solar Armaturproduksjon” i Nordisk Solar Compagni. Det blir etablert Solar-belysningsutstillinger i samtlige filialer.

1972: Produksjonsselskapet A/S Audiola flytter sine aktiviteter i Kolding til nybygget fabrikk i Vejen.

1979: Lampeproduksjonen i Glostrup flyttes til Vejen. Produksjonsaktivitetene i Audiola og Solar Armatur samles og styres driftsmessig videre i A/S Solar Armatur Produktion.

1986: A/S Solar Armaturproduktion oppretter selskapet AS Solar Belysning i Norge.

1990: Solar kjøper opp den svenske belysningsvirksomheten Hans-Agne Jacobsson AB.

1992: Solar-konsernets to belysningsvirksomheter fusjoneres i A/S Hans-Agne Jacobsson, Vejen Virksomheten fokuserer på industriell belysning og utendørsbelysning til vei, park og sti.

1998: Solar-konsernets selger virksomheten A/S Hans-Agne Jacobsson til Thorn Light i England.

Solar selger fremdeles belysning etter dette, men nå via Solar Light konseptet som er basert på innkjøpte produkter fra Europas ledende belysningsfabrikker.

CV – Jacob Jørgensen

Kolding 1919

Personopplysninger

Navn: Jacob Lauritz Jørgensen

Fødselsdato: 17. januar 1891

Fødselssted: Sønderborg, som på den tiden tilhørte Tyskland

Sivilstatus: Gift i 1918 med Marie Andersen, Vamdrup.

Barn: Harald Preben Jørgensen (06.01.1918) og Edith Jørgensen (20.01.1920)

Adresse: Familien bor i Strandvejen 9 i Kolding

 

Utdannelse og profesjonell erfaring

1905 – 1906 Skipsgutt ved den tyske skolen Ship Potosi

1906 – 1909 Utdanner seg til å bli konstruksjonsarkitekt for skip ved skipsverft i Flensburg og Eutin, Tyskland

1909 – 1910 Ansatt ved Blom & Vos, Hamburg, og en kraftstasjon i Hamburg 

1910 – 1912 Ansatt som salgsrepresentant og ekspert innen instrumentmålinger ved Solar Zähler Werke, Hamburg

01.02.1912   Emigrerer til Danmark og representant for det engelske selskapet Solar Works

21.07.1913 Grunnlegger og daglig leder av Solar Elektricitetsmaaleren v/ Pedersen & Jørgensen

12.06.1918 Blir akseptert som medlem av "Kolding Fodsportsforening af 1915" og oppnår dermed anerkjennelse fra det ledende forretningsnettverket i Kolding.

24.04.1919 Selger målerfabrikken inkludert utstyret til kraftstasjonen Kolding Elektricitetsværk

17.05.1919 Grunnlegger og direktør for Nordisk Solar Compagni, Kolding, som selger elektrisk målere og relatert materiell

12.12.1919 Får godkjent importlisens som kjøpmann i Kolding

17.18.1920 Får godkjent importlisens som produsent i Kolding

01.04.1923 Flytter selskapet til Borgen, Haderslevgade 21-23, som senere endrer navn til Haderlevvej 25, Kolding.

20.05.1924 Kjøper hus i Strandvejen 9 i Kolding

01.12.1924 Etablerer selskapet Dansk Målerværksted i Kolding

1926 – 1928 Formann for forretningsnettverket "Kolding Fodsportsforening af 1915"

1927 Æres som tysk konsul i Kolding 

1929 Medlem i styret for Kolding Seilklubb

1930 Adm. direktør i Aksjeselskapet Nordisk Solar Compagni, Kolding 

1931 Adm. direktør i Skandinavisk Glødelampefabrik, Kolding

1933 Styreformann i A/S Skandinavisk Glødelampefabrik, Kolding

05.09.1934 Styreformann i A/S Kolding Ridehus, Dyrhavevej, Kolding

11.05.1935 Dansk statsborgerskap 

1938 Adm. direktør A/S Audiola Radio, Kolding

1960 Adm direktør i A/S Jacob L Jørgensen Holding Co
1961 Etablerer og eier rederiet Jørg Line

16.05.1967: Jacob Jørgensen dør etter kort tids sykeleie

Personlige interesser og kvalifikasjoner

Interesser: Elektrisitetens integrasjon i markedet og de store forretningsmulighetene, skip, yachter, hester og riding

Språk: Flytende dansk, tysk og engelsk, både muntlig og skriftlig

Kjøpmann: Han har en distinkt sans for forretningsvirksomhet, og er både innovativ og en initiativtaker

Ambisjon: ”Jeg vil tjene min første million før jeg fyller 30”

 

Jacob Jørgensen's pass