Mer enn radioproduksjon

Kapittel 5, 1942-1962

Audiola utvikler sin virksomhet
Radiogiganten Audiola i Kolding vil mer enn bare å produsere radioer og grammofoner. Virksomheten, som er datterselskapet til Nordisk Solar Compagni, jakter målbevisst på nye forretningsområder.

Adm. direktør Jacob Jørgensen mener at alt for mange synes at det er vanskelig å bevege seg utenfor kjente farevann. Utfordringene i mellomkrigstiden og krisen i 30`årene lærte ham at en suksessfull og selvskapt virksomhet ikke skjer av seg selv. Det krever at man er forutseende og snarrådig, og har mot, vilje og evne til å tenke nytt og handle deretter.

Som da 1. verdenskrig lammet importen og salget av strømmålere, merker Jacob Jørgensen nå at historien er i ferd med å gjenta seg. Krigen og okupasjonens knappe rasjoneringer, og blokkeringen av råvarer begrenser raskt produksjonen av Audiola radioer. Denne gangen er det ikke mangel på strømmålere, men begrenset tilgang på radiorør som truer med å lamme Solars utvikling.

Han er klar over alvoret og vet at det denne gangen står mye mer på spill. Nå er det ikke bare den forretningsmessige utviklingen i Danmark som kan bli rammet, men det kan også gå utover Solars begynnende fotfeste på nye eksportmarkeder.

Hvis ikke Audiola går nye veier og handler raskt vil det ikke være mulig å opprettholde en profitabel produksjon, og mer enn 200 arbeidsplasser risikerer å forsvinne.

Hvordan produksjonen opprettholdes 
Jacob Jørgensen lar derfor Audiola starte en omstilling allerede fra starten av krigen. På denne måten fortsetter de å opprettholde radioproduksjonen samtidig som de kan eksperimentere og utvikle nye produkter. For å holde hjulene i gang skal Audiola samtidig forsøke å bli underleverandør til de danske industrivirksomhetene som har mistet forsyninger pga. krigen. 

Audiola starter fremstillingen av forskjellige elektriske artikler og varer av bakelitt, som var et av de tidligste plastmaterialene. Pga. materialets varmeresistens og ikke-ledende egenskaper ble det ofte brukt utvendig på radio og telefoner. 

Allerede i 1942 er fabrikken underleverandør av utstansede chassiser til Telefunken i København. Omstillingen skyter fart og det investeres i en egen galvaniseringsavdeling. De kjøper inn maskiner og på tross av den innskrenkede radioproduksjonen er Audiola snart fullt opptatt av annen produksjon. Planen lykkes!

Som følge av den utvidede produksjonen så vokser de raskt ut av lokalene og maskinparken blir for liten. 

Styret vedtar derfor å utvide fabrikken med en ekstra sidefløy og lykkes med dette takket være oppkjøpet av en lokal maskinfabrikk. På tross av krigen har den snartenkte Jacob Jørgensen klart å fremskaffe den sårt tiltrengte maskinkapasiteten.

Audiola fabrikk

Produksjon av elektriske artikler

moderne bakelitt-presser fra 50 årene

I årene etter krigen øker utviklingen til Audiola raskt
Etter krigen endres fabrikken flere ganger. Maskinparken moderniseres og bygges ut i takt med at Audiola utvikler nye produkter. Da fabrikken ikke kan bygges ut mer i bakgården så bygger de på 2 ekstra etasjer. I bakelittavdelingen står nå det moderne og noen av Danmarks største bakelittpresser side om side, og man innfører tre skift for å holde tritt.

Det går veldig bra - overalt er det mangel på de mange elektriske artikler og bakelittvarer, som Audiola nå fremstiller. I tillegg til rekordsalget på hjemmemarkedet så bygger Solar i løpet av en kort årrekke opp en oppsiktsvekkende millioneksport. 


Foto fra galvaniseringsavdelingen i fabrikken

 

Fra bakgården til industrihuset ”Fabriksgården”
På slutten av 50 årene er Audiola en av Koldings største arbeidsplasser.  Produksjonen har vokst og det er tydelig at Audiola ikke kan utvikle seg videre i bakgården i Haderslevvej.

Jacob Jørgensen kjøper derfor i 1958 et nedlagt baneterreng av Kolding Kommune med planen om å bygge et industribygg som kan romme Audiolas verktøyavdeling og produksjonavdelingen, Dansk Målerværksted. Samtidig er ønsket å være et moderne veksthus for lokal igangsettelse og etablering av nye virksomheter.

Et millionprosjekt igangsettes og ca. 1½ år senere står ”Fabriksgården” ferdig. Med sin godt over 100 meter lange og 14 meter høye fasade og et samlet etasjeareal på 8.200 kvadratmeter så tilsvarer dette at Audiola har utvidet med mer enn 200 prosent.

I de gamle fabrikkbygningene på Haderslevvej blir de gjenværende prosessene forbedret. Logistikken og arbeidsprosessene blir optimalisert og det gjøres en mindre ombygging for å få på plass en lydisolert hall til de store pressene som produserer større ting. Audiola produserer blant annet de revolusjonerende og stilige bakelitt-toalettsetene.

I løpet av en kort årrekke blir Audiola den største arbeidsplassen i omeådet med hele 600 ansatte på Fabriksgården. Virksomheten blir en kjent og respektert underleverandør til betydelige danske, tyske og hollandske industrivirksomheter som Danfoss, Velux, LK-NES, Lego, Robert Bosch, Siemens, Philips m fl.

Bak kulissene

Ta en titt bak kulissene fra 1931 og se hvordan produksjonen av Solar lampen foregikk.

Tiden etter 2. verdenskrig

Etter 1. verdenskrig stiger arbeidsledigheten kraftig. Og da 2. verdenskrig bryter ut blir det ikke bedre etter at rasjonering og blokkering av import blir innført.

Gjennom 30 årene har arbeidsledigheten vært stor. Omtrent hver tredje arbeider har vært uten jobb i de verste månedene av vinteren i 1939. Våren 1940 skal bringe lysere tider, men i stedet kommer beleiringen. Endringen av råvare- og brennstoffsituasjonen viser seg raskt å bli merkbar for en lang rekke virksomheter. I tillegg kommer mørkleggingen som også reduserer arbeidstidene.

Mens 1. verdenskrig har blitt etterfulgt av en periode med økonomisk krise så fortoner tiden etter 2. verdenskrig helt annerledes. De første 5-10 årene etter krigen er tøffe, men etter dette opplever Vest-Europa at 1950- og 1960 årene et økonomisk boom som ingen har opplevd maken til tidligere.

I slutten av 1950 årene er det høy økonomisk vekst i Europa - og i Danmark. Den økonomiske krisen i det første tiåret etter beleiringen blir avløst av en høykonjunktur fra ca. 1957. Det er full sysselsetting, stor produksjon og høy levestandard. Etter krigen eksporterer Danmark flere varer fra industrien enn fra landbruket. Danmark har blitt et industrisamfunn.

 

CV – Jacob Jørgensen

Kolding 1919

Personopplysninger

Navn: Jacob Lauritz Jørgensen

Fødselsdato: 17. januar 1891

Fødselssted: Sønderborg, som på den tiden tilhørte Tyskland

Sivilstatus: Gift i 1918 med Marie Andersen, Vamdrup.

Barn: Harald Preben Jørgensen (06.01.1918) og Edith Jørgensen (20.01.1920)

Adresse: Familien bor i Strandvejen 9 i Kolding

 

Utdannelse og profesjonell erfaring

1905 – 1906 Skipsgutt ved den tyske skolen Ship Potosi

1906 – 1909 Utdanner seg til å bli konstruksjonsarkitekt for skip ved skipsverft i Flensburg og Eutin, Tyskland

1909 – 1910 Ansatt ved Blom & Vos, Hamburg, og en kraftstasjon i Hamburg 

1910 – 1912 Ansatt som salgsrepresentant og ekspert innen instrumentmålinger ved Solar Zähler Werke, Hamburg

01.02.1912   Emigrerer til Danmark og representant for det engelske selskapet Solar Works

21.07.1913 Grunnlegger og daglig leder av Solar Elektricitetsmaaleren v/ Pedersen & Jørgensen

12.06.1918 Blir akseptert som medlem av "Kolding Fodsportsforening af 1915" og oppnår dermed anerkjennelse fra det ledende forretningsnettverket i Kolding.

24.04.1919 Selger målerfabrikken inkludert utstyret til kraftstasjonen Kolding Elektricitetsværk

17.05.1919 Grunnlegger og direktør for Nordisk Solar Compagni, Kolding, som selger elektrisk målere og relatert materiell

12.12.1919 Får godkjent importlisens som kjøpmann i Kolding

17.18.1920 Får godkjent importlisens som produsent i Kolding

01.04.1923 Flytter selskapet til Borgen, Haderslevgade 21-23, som senere endrer navn til Haderlevvej 25, Kolding.

20.05.1924 Kjøper hus i Strandvejen 9 i Kolding

01.12.1924 Etablerer selskapet Dansk Målerværksted i Kolding

1926 – 1928 Formann for forretningsnettverket "Kolding Fodsportsforening af 1915"

1927 Æres som tysk konsul i Kolding 

1929 Medlem i styret for Kolding Seilklubb

1930 Adm. direktør i Aksjeselskapet Nordisk Solar Compagni, Kolding 

1931 Adm. direktør i Skandinavisk Glødelampefabrik, Kolding

1933 Styreformann i A/S Skandinavisk Glødelampefabrik, Kolding

05.09.1934 Styreformann i A/S Kolding Ridehus, Dyrhavevej, Kolding

11.05.1935 Dansk statsborgerskap 

1938 Adm. direktør A/S Audiola Radio, Kolding

1960 Adm direktør i A/S Jacob L Jørgensen Holding Co
1961 Etablerer og eier rederiet Jørg Line

Personlige interesser og kvalifikasjoner

Interesser: Elektrisitetens integrasjon i markedet og de store forretningsmulighetene, skip, yachter, hester og riding

Språk: Flytende dansk, tysk og engelsk, både muntlig og skriftlig

Kjøpmann: Han har en distinkt sans for forretningsvirksomhet, og er både innovativ og en initiativtaker

Ambisjon: ”Jeg vil tjene min første million før jeg fyller 30”

 

Jacob Jørgensen's pass